Fluen (406 ord)

I natt drømte jeg noe merkelig, sa Cronenberg og knaste sukkerbiten mellom tennene. En flue landet på mikrofonen. Cronenberg rettet på de runde brillene. Øynene hans forstørret bak de kraftige glassene. Han betraktet fluen gni forlabbene mot hverandre før den lettet og fløy videre.

Cronenberg ga signalet. Innspillingslederen skrudde på det røde lyset. Cronenberg løftet de lange armene med de spinkle hendene mot lyset. De var alene i den store salen. Kameraet zoomet inn. Cronenberg slikket seg om leppene, tørr i halsen grep han etter vannglasset. Nedtellingen begynte. Han la ansiktet i tillitsvekkende folder, stirret rett i kameraet og ventet til kjenningsmelodien var spilt ferdig.

Men de skyter jo hester, ikke sant? (282 ord)

En syklist trengte seg på bakfra. Liza følte seg fristet til å skyve ham ut i trafikken i det han passerte. Ikke engang fortauet fikk hun ha i fred. Fra vesken hentet hun oppe et lommetørkle og tørket seg om munnen. Da hun kastet det ned i søppelkassen var det som om hun slapp seg selv nedi. Uten å vente på at lyset skulle skifte krysset hun gaten. Butikkvinduene speilet henne. Munnen åpen. Øynene oppsperrede. Skrittene lange.

Men de skyter jo hester, ikke sant. Mer barmhjertig å få en kule i hodet, enn å ikke få lov å løpe fritt. Vi reiser over stadig større avstander, likevel beveger vi oss mindre. Jeg ønsker mer enn å bare fraktes gjennom livet mitt.

Under broen (466 ord)

Betty følte seg elsket og trygg med sine to menn. Den ene gikk når den andre kom, og den andre kom når den ene gikk. Alle tre kunne også trives i samme rom. Hun gikk på kino med Paul, og i skogen med Rikard. Betty var midtpunktet mellom de to. Ofte ønsket hun at de to kunne elske hverandre slik hun elsket dem begge. Hun kunne ønske, men ikke kreve. Paul og Rikard respekterte hverandre og elsket Betty, nøt også av å ha fri, være alene, å kunne overlate henne til den andre i trygg forvisning om at hun ble tatt vare på og at de fikk henne tilbake i god behold. Betty, Paul og Rikard levde i en dans hvor trinnene ble til etter hvert som de trengtes.

Teppefall (1071 ord)

Lena slapp Johannes inn, smekket igjen døren bak ham og tittet etter i postkassen. De gikk opp den smale trappen, satte fra seg skoene i entreen. Lena gikk inn på kjøkkenet og gjorde tegn til at han skulle følge. Johannes stilte seg ved veggen og stirret ut av vinduet.
Tankene kretset om dem. Da de møttes første gang. Da han spurte om de skulle gå en tur. Da de kysset hverandre under treet. Så fort hadde det skjedd at han hadde ikke rukket å tenke før de var viklet så dypt inn i hverandre at det ikke var noen vei ut. Nå måtte han rive seg løs uten at det gjorde alt for vondt.

På en benk i parken (1113 ord)

Noen ganger har jeg bare lyst til å kle av meg og løpe naken gjennom parken. Vise meg frem så alle de gamle gubbene glemmer at de er gamle gubber, sa hun. Med lommekniven hans snittet hun opp kanten av kjolen.
Ta på meg, ba hun og løftet opp t-skjorten. Han stakk hånden inn under stoffet.
Noen ganger tror jeg bare at jeg lever når noen rører ved meg, holder om meg, eller ligger inntil meg, sa hun. Brystene hennes strammet seg mot fingrene.