Fluen (406 ord)

I natt drømte jeg noe merkelig, sa Cronenberg og knaste sukkerbiten mellom tennene. En flue landet på mikrofonen. Cronenberg rettet på de runde brillene. Øynene hans forstørret bak de kraftige glassene. Han betraktet fluen gni forlabbene mot hverandre før den lettet og fløy videre.

Cronenberg ga signalet. Innspillingslederen skrudde på det røde lyset. Cronenberg løftet de lange armene med de spinkle hendene mot lyset. De var alene i den store salen. Kameraet zoomet inn. Cronenberg slikket seg om leppene, tørr i halsen grep han etter vannglasset. Nedtellingen begynte. Han la ansiktet i tillitsvekkende folder, stirret rett i kameraet og ventet til kjenningsmelodien var spilt ferdig.

I kampen mot terrorisme skyr vi ingen midler, sa Cronenberg vennlig og bestemt. Applausen skurret fra fjernsynet. Bildet flimret. I vår søken etter nødvendig informasjon må vi ha lov til å bruke alle tilgjengelige midler. Han spyttet, og tørket sikkelet fra haken. Alle terrorister har et svakt punkt, og slik vi tar hull på en byll skal vi ta hull på dem. Jo tidligere jo bedre.

Cronenberg tørket svetten fra pannen, strakte seg etter vannglasset, rakk akkurat å berøre det før en hånd løftet fjernkontrollen og skrudde ham av. Fjernsynsbildet fortsatte å flimre. Cronenberg eksploderte. Armer og ben spredt rundt i salen. Innpillingslederen truffet av en fot. Skjermen dekket av blod.

Cronenberg våknet forvirret. En flue sirklet rundt ham. Han viftet etter den, men den fortsatte ufortrødent. Snart kom en til og enda en, til en sverm av fluer dekket kroppen hans. Han ble som en svart summende snømann. Bortsett fra at det ikke var snø, men fluer. Cronenberg våknet igjen, grep etter vannglasset på nattbordet og tømte det ned i en slurk. Først da han svelget merket han at det klødde i halsen. Han prøvde først å hoste det ut, så ga han opp. Bare en flue … mumlet han og sovnet igjen. Drømte at han var … en gjennomsiktig … tikkende flue … på vei mot null. Tikk takk. Tikk takk. Tikk takk.

Vekkerklokken ringte. I speilet stirret et uklart ansikt mot ham. Cronenberg satte på seg brillene og gjenkjente det som sitt eget. Han åpnet avtaleboken og leste: Fjernsynstale om terrorisme klokken 10:45. Han kastet et blikk på klokken. 10:39. På tide å finne plassen sin. En flue summet i lyskuppelen, dasket mot glasset, laget skygger på veggen, slapp ikke fri. Cronenberg gned hendene nervøst mot hverandre, smekket døren bak seg og vinglet mot studio.

*

45