Flash fiction og kortprosa

Flash fiction er korte historier, gjerne under 100, 300, 500, 1000 eller 1500 ord alt etter definisjonen som forfatteren velger å bruke.

Flash fiction ligger nært opptil prosadiktet, men ofte er følgende regler viktig:

1) De har en hovedperson eller flere. (Jonas Holm, Beate Brix…)
2) De har en setting. (På et kjøkken, i Paris, under broen…)
3) De har en konflikt. (Trenger penger, blir avvist av den elskede…)
4) De har en løsning. (Enten klarer hovedpersonen oppgaven, eller ikke…)

*

Kortprosa er en friere form, og trenger ikke noe av det ovenstående. Kortprosa er ofte nærmere diktet og sikter mer mot å formidle en stemning enn en handling. Verken konflikt eller resolusjon er nødvendig. Prosadiktet er å regne som en nær slektning til flash fiction.

*
Fritt etter Wikipedia:

Flash fiction (fra engelsk: Lynfiksjon) er en litterær sjanger karakterisereres av sin ekstreme kortfattethet, målt i antall ord.

Selv om det ikke finnes absolutte formelle krav til lengde, blir en novelle å regne som lynfiksjon hvis den er kortere enn 1000-2000 ord, og de fleste lynfiksjon-fortellingene ligger mellom 250 og 1000 ord. Tradisjonelle noveller befinner seg i området fra 2000 ord opp til 20 000 og er for det meste mellom 3000 og 10 000 ord lange. Den viktigste forskjellen mellom disse formene, er det at de er beregnet på å kunne fullføres i én lesning.

Andre navn for Flash fiction kan være «mikrofiksjon», «postkort-historie» og «kort-kort-historie», «mininovelle», «mikronovelle» og «novellette» og «tiden det tar å øke en sigarett-historie».

Flash fiction skiller seg fra prosadikt/kortprosa ved at den må inneholde de klassiske historieelementene, hovedperson, setting, konflikt, og løsning. Lynfiksjon er å regne som en undersjanger av kortprosa, som igjen er en undersjanger av prosa. Til forskjell fra novellen tvinger det begrensede ordlengden at en del av disse elementene forblir ubeskrevne, hintet til eller innbakt i den skrevne historien. Dette prinsippet, tatt til det ekstreme, illustreres av Ernest Hemingways lynfiksjon på fem ord: «Til slags: babysko, aldri brukt.» Den engelske originalen er på seks ord: «For sale: baby shoes, never worn».

Lynfiksjon har røtter som går tilbake til Æsops fabler og de som har diktet innenfor sjangeren er blant annet Bolesław Prus, Anton Chekhov, O. Henry, Franz Kafka, H.P. Lovecraft og Ray Bradbury. Merk at disse forfatterene selv ikke betegnet tekstene de skrev som lynfiksjon. Ved hjelp av internett har lynfiksjon fått ny oppblomstring. Et annet marked for lynfiksjon er såkalte eziner, digitale magasiner, men lynfiksjon er utgis også av mange trykte magasiner. En del amerikanske magasiner som har spesialisert seg på lynfiksjon er blant annet SmokeLong Quarterly, Flashquake, og Vestal Review.

I Norge er formen ennå relativt ukjent, Ennå er det bare noen få forfattere som aktivt kaller formen sin for lynfiksjon. Aleksander Kielland kalte sine tekster for novelletter. Dagbladets kultursider trykker hva som kan kalles lynfiksjon i margene, men uten at de merkes som det.

Lynfiksjon er en direkte oversettelse av ordet, men navnet brukes ikke i Norge.

*